Hva er melanom?
Lær mer om denne typen hudkreft, de forskjellige stadiene og symptomene. Melanom (føflekkreft) er en type hudkreft. Det har oppstått skader (mutasjoner) i cellens arvestoff, slik at cellene deler seg ukontrollert. Etterhvert som disse kreftcellene fortsetter å dele seg ukontrollert, skjer det en opphopning av kreftceller i organet der veksten startet. Det vil etter hvert dannes en kreftsvulst.1,2,3,10 Ved melanom er skaden i celler som kalles melanocytter, som gir huden sin farge.4 Melanom kan oppstå i en føflekk du allerede har, eller den kan oppstå som en ny føflekk.6 Melanom kan utvikles hvor som helst på huden, men sees ofte på brystet og ryggen hos menn, og på beina hos kvinner.1 Selv om det kan være vanskelig å skille mellom normale og unormale føflekker, er det flere trekk ved utseendet til føflekkene som kan bidra til å identifisere kreft. Dette er de såkalte ABCDE-kriteriene.10
Asymmetri: Melanomer er asymmetriske i motsetning til de fleste normale føflekker som er symmetriske, der den ene halvparten er som et speilbilde av den andre.11
Border (grense): Melanomer har en typisk uregelmessig og uskarp avgrensing.11
Colour (farge): Føflekker med celleforandringer eller kreft har fargesjatteringer fra rødbrunt til sort, noen har melkehvite områder, de kan også ha en speilende overflate.
Diameter: Melanomer måler vanligvis over seks millimeter i diameter.11
Endring: Føflekker som endrer seg, vokser, skifter farge, klør eller blør lett er mistenkelige.11
Stadier av melanom
Kreften deles i ulike stadier utifra:5
Hvor tykk svulsten er
Hvorvidt svulsten har spredd seg til nærliggende lymfeknuter
Hvorvidt svulsten gir sårdannelser
Hvorvidt svulsten har spredd seg til lymfeknuter eller organer lenger unna der cellene begynte å dele seg. Typiske områder vil være lunger, lever,hjerne og skjelett.
Stadier ved melanom:13
Stadium 0
Melanom in situ.
Kreft i meget tidlig staium, hvor kun det øverste laget av huden er affisert.
Stadium I
Det er jun kreftceller i selve melanomet. Det har ikke spredd seg til andre steder på kroppen.
Stadium II
Det er kun kreftceller i selve melanomet. Det har ikke spredd seg til andre steder på kroppen. Melanomet er tykkere enn ved stadium I.
Stadium III
Kreften har spredd seg til lymfeknuter i nærheten av melanomet.
Stadium IIII
Kreften har spredd seg til andre organer i kroppen - ofte hud, lymfeknuter, lunger, hjerne, lever og/eller skjelett.
Hva er en biomarkør?
Det finnes flere undertyper av melanom.14 Biomarkørtesting kan hjelpe legene å avgjøre hvilken type melanom du har og den best egnede behandlingen for deg.15 Biomarkører kan være gener, proteiner eller hormoner, og de kan gi legene nyttig informasjon om krefttypen du har.16,17 For å finne biomarkører vil legene teste blod, urin eller vev.18
Kroppen kan respondere forskjellig på ulike behandlinger avhengig av mutasjonstype, derfor er det viktig å raskt undersøke biomarkører. Det finnes målrettede behandlinger som er spesifikke for melanomer med særlige mutasjoner som for eksempel BRAF-mutasjonen.19
Opp imot 50 % av melanomtilfellene har en BRAF-mutasjon.19
Behandling av melanom
Det finnes forskjellige typer behandling av melanom, avhengig av kreftens stadium og hvor den befinner seg.20
Noen typer behandling gis på sykehus, mens andre kan tas hjemme. Valg av behandling avhenger av flere faktorer, deriblant:20
Stadium for din kreft
Din generelle helsetilstand
Hvor kreften befinner seg
Din prognose (hvordan din tilstand mest sannsynlig vil utvikle seg)
Tradisjonell cellegift er ikke lenger den mest effektive behandlingen for de fleste tilfeller av melanom.21 Nå finnes det nyere behandlinger som er mer effektive:22
Hvilken behandling er mest fornuftig for deg?
Kunnskap om hvilken type melanom du har kan hjelpe legen å bestemme den beste behandlingsplanen for deg.31 Biomarkørtesting kan hjelpe legen til å skreddersy behandlingen til din spesielle melanomtype. Biomarkører kan også bidra til å forutsi hvordan kreften kan respondere på behandling.31,32 Hvis du ikke har fått biomarkørtesting, som BRAF-testing, kan du ta dette opp med din behandlende lege.
Snakk med helsepersonellet33
Helsepersonell du kan komme i kontakt med er bl.a. dermatolog (hudlege), kirurg, strålingsonkolog, medisinsk onkolog (kreftlege) og sykepleier. De jobber alle sammen, og med deg, for at du skal få et best mulig resultat. Snakk med dem for å få svar på det du lurer på - om slik som behandlingsmål og hva du kan forvente underveis.
Overvåking av behandlingen33
Det finnes enkelte tester som du trenger å ta regelmessig for å overvåke din tilstand. Enkelte tester vil kunne si noe om hvorvidt du responderer på behandlingen, andre vurderer bivirkninger av behandlingen.