Fakta Kols " >Fakta Kols

Norske studier har vist at ca. 5 % av den voksne befolkning har kliniske symptomer med spirometrisk kols1. I Norge utgjør dette ca. 200000 mennesker, og sykdommen medfører årlig ca. 150000 legekonsultasjoner, ca. 15000 sykehusinnleggelser og ca. 2000 dødsfall. Forekomsten av kols stiger med økende alder2. Kols karakteriseres som vedvarende og progressiv luftstrømsobstruksjon, som ikke er fullt reversibel og som vanligvis skyldes toksiske effekter av gasser eller partikler3. Forekomsten stiger i takt med økende alder. En kolspasient opplever begrenset yteevne som synker med kronisk respirasjonssvikt, flere komorbiditeter og andre systemiske komplikasjoner3. En norsk studie har anslått at 67 % av kolstilfellene skyldes røyking5. En annen norsk studie viser at yrkeseksponering av støv, kjemikalier, gasser og damper forårsaker så mye som 15 % av respirasjonssymptomene og gir redusert lungefunksjon ved kols6.

Når sigarettrøyk, gasser eller svevestøv irriterer luftveiene gjennom flere år og utløser kronisk hoste og bronkitt, kan tilstanden utvikle seg til kols. Ved kols er det hevelser og økt slimproduksjon i de små bronkiegrenene, noe som delvis hemmer luftstrømmen ved pusting. Lungevevet er også vanligvis mindre elastisk enn før. I tillegg har de fleste med kols emfysem, noe som innebærer at lungeblærene er skadet og redusert i antall. Dermed reduseres også evnen til å ta opp oksygen.

Symptomene ved kols kommer gradvis over flere år, og ofte reduseres aktivitetsnivået som en tilpasning til redusert lungefunksjon. Mange rapporterer derfor ikke symptomer før lungefunksjonen er betydelig redusert. De vanligste symptomene er:

  • Langvarig hoste og økt slimproduksjon
  • Tung pust ved fysisk aktivitet
  • Gjentatte luftveisinfeksjoner eller «bronkitter»

Diagnose Kols " >Diagnose Kols

Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom kols og astma.

Internasjonale retningslinjer for diagnose og behandling av kols, GOLD-retningslinjer7, er et viktig dokument som sammen med andre vitenskapelige data ligger til grunn for de nasjonale retningslinjer for kolsbehandling i Norge. Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom kols og astma.

Diagnosen stilles ved luftstrømsmåling (spirometri), og graden av nedsatt lungefunksjon angis med en FEV1-verdi, det vil si mengden luft man klarer å tømme lungene for i løpet av ett sekund. Hos friske personer ligger dette normalt mellom 80 og 120 % av forventet verdi. Kolspasienter grupperes i gruppen A til D etter GOLD retningslinjene7, der D er mest alvorlig kolssykdom. Graden fastsettes ut fra funnene ved spirometri, graden av symptomer og antall akutte forverringer per år. Etter en legeundersøkelse med spirometri kan graden fastsettes, og behandlingen planlegges.

Det viktigste tiltaket i kolsbehandling er røykeslutt for dem som røyker1,4. De viktigste målene med legemiddelbehandling er blant annet å minimere symptomer, øke aktivitetsnivået og bedre arbeidsevnen, som sammen kan øke livskvaliteten1. Medikamentell behandling kan dog ikke gjenopprette lungefunksjonen eller i vesentlig grad påvirke sykdomsutviklingen. Behandling med bronkieutvidende inhalasjonsmedisiner utgjør grunnlaget i legemiddelbehandlingen av kols4.

Referanser:

  1. Bakke P, Baste V, Hanoa R et al. Prevalence of COPD in a general population: relation to occupational title and expure to some airborne agenst. Thorax 1991; 46: 863-70.
  2. Nielsen R1, Johannessen A, Benediktsdottir B et al. Present and future costs of COPD in Iceland and Norway: results from the Bold study. Eur Respir J 2009; 34: 850-7.
  3. G. Viegi, F. Pistelli, D. L. Sherrill, et al, Definition, epidemiology and natural history of COPD European Respiratory Journal 2007 30: 993-1013; DOI: 10.1183/09031936.00082507
  4. Nasjonale retningslinjer for KOLS, 2012, tilgjengelig på: Helsedirektoratet
  5. Johannessen A, Omenaas ER, Bakke PS, et al. Implications of reversibility testing on prevalence and risk factors for chronic obstructive pulmonary disease: a community study. Thorax. 2005 Oct;60(10):842-7.
  6. Eagan TM, Gulsvik A, Eide GE, et al. Occupational airborn exposure and the incidence of respiratory symptoms and asthma. Am J Respir Crit Care Med. 2002 Oct 1;166(7):933-8.
  7. GOLD guidelines 2016, tilgjengelig på: GoldCopd

Oppdatert 11.07.2018

NO1805836569